I et halvt års tid hadde jeg hatt noe som mest av alt lignet en begynnende kvise på nesen. Den forsvant imidlertid ikke helt. I løpet av bare fire uker så det jeg trodde var en kvise, plutselig ut som en stor heksevorte! Det så ikke særlig bra ut. Jeg ringte legen min og fikk en henvisning til en hudlege, som ved nærmere ettersyn mente at dette måtte undersøkes nærmere.
Jeg fikk time for å få skåret bort utveksten. Den ble fjernet, og hudlegen skulle gi meg svar etter 10 dager. Jeg hørte imidlertid ingenting og tok selv kontakt med klinikken. Dessverre var svaret ikke så positivt, for det var plateepitelkreft, og det måtte fjernes.
Jeg ble sendt videre til en plastikkirurg på sykehuset. Her var beskjeden at de måtte skjære 12 mm rundt nesen. De ville hente hud fra kinnet! Det kunne bare ikke stemme – jeg ble helt knust ved tanken og satte meg straks ved datamaskinen og googlet andre muligheter for operasjon.
Her kom jeg over Hudkreftklinikken. Jeg ringte til klinikken og fikk en god prat med Bolette, som er daglig leder for klinikken. Bolette hadde for mange år siden selv fått utført nøyaktig den samme operasjonen som sykehuset hadde tilbudt meg, og resultatet hadde ikke blitt særlig bra. Nettopp derfor visste Bolette hva jeg sto overfor og hvordan jeg hadde det, siden hun selv hadde vært i samme situasjon.
Jeg fikk raskt time hos Hudkreftklinikken og var spent på hvor mye som måtte fjernes. Jeg var ganske nervøs før operasjonen, men stemningen var rett og slett så avslappet og hyggelig, og det ble en veldig god opplevelse. Det endte med to svært små trekanter på nesen for å lukke såret og totalt 10 små sting – langt mindre enn jeg i det hele tatt hadde våget å håpe på. Ikke engang den gode venninnen min kunne se arrene på avstand nå, to måneder etter. Det er så fint gjort, og jeg er utrolig lettet og glad.
Gitte Olin
