Simons historie

For to år siden fikk jeg diagnosen hudkreft på venstre side av nesen. Det begynte for noen år siden da jeg fikk et kutt på siden av nesen. Såret leget, og da et sår dukket opp igjen senere, savnet jeg det ikke. Det så veldig vanlig ut og lignet eksem, og ingen kommenterte det. Etter noen år la jeg merke til noen ujevnheter som jeg kunne føle, men ikke se, og det fikk meg til å reagere. Jeg ble henvist til en hudlege som først trodde det var helt ufarlig, at det kunne være rosacea. Det ble tatt en biopsi fra området på nesen, og en uke senere fikk jeg en telefon fra hudlegen som fortalte meg at det ikke var rosacea, men hudkreft. Jeg ble sjokkert da jeg fikk beskjed om at det var hudkreft, for jeg var helt uforberedt på at det kunne være noe alvorlig. Et par uker etter nyheten hadde jeg fortsatt ikke fått noen time på sykehuset for å få fjernet kreften, så jeg begynte å utforske alternativene på egen hånd. Det var helt tilfeldig at jeg fant hudkreftklinikken jeg henvendte meg til, og jeg vil si at jeg hadde flaks.

Etter den første henvendelsen gikk jeg til forundersøkelse på hudkreftklinikken, og etter kort ventetid ble jeg operert. Det viste seg å være en omfattende prosedyre der jeg på personalets kjærlige måte ble skjelt ut for å ha båret den så lenge. På Hudkreftklinikken tilbys Mohs-kirurgi. I mitt tilfelle nådde de fem operasjoner den første dagen. Operasjonen varte i totalt 7,5 timer den første dagen, og i løpet av den tiden fikk jeg fjernet mer og mer vev fra nesen, fordi Mohs-kirurgi gjør det mulig å se umiddelbart om det er mer kreftvev igjen og hvor det sitter i huden. Det nærmet seg midnatt, og da legen på hudkreftklinikken innså at det fortsatt var litt kreft igjen, ble det åpne operasjonssåret unntaksvis pakket inn i bandasjer, og jeg ble sendt hjem med beskjed om å komme tilbake neste morgen. Under operasjonen dagen etter ble det utført en ny operasjon, og det ble bekreftet at all kreften var fjernet. Deretter begynte rekonstruksjonen av nesen med plastisk kirurgi. Hadde det ikke vært for Hudkreftklinikken, ville jeg ha risikert å bli operert en gang til for å fjerne alt kreftvevet. Rekonstruksjonen gikk ut på å ta hud fra kinnet, snu det 180 grader og deretter sy det fast til nesen. Det virket, og siden den gang har jeg hatt flere kosmetiske operasjoner på Hudkreftklinikken.

Samme kveld som jeg kom hjem etter den første operasjonen, så jeg tilfeldigvis et TV-program om en pasient som hadde samme type kreft i nesen som meg. Pasienten ble operert på Rigshospitalet, som ikke bruker en Mohs-kirurg og derfor måtte ta en stor hudlapp fra pannen og svinge den ned på nesen. Pasienten måtte bære hudlappen under en stor bandasje i en måned før den kunne fjernes og integreres i nesen. På Rigshospitalet hadde de skåret av mye av nesen, og jeg tenkte: «Jøss, hvis dette hadde skjedd med meg, hadde de nok måttet operere meg igjen etter en måned fordi de ikke hadde fått med seg hele». I mitt tilfelle var inngrepet så lite invasivt som mulig fordi hudkreftklinikken bruker Mohs-kirurgi.

En annen ting jeg også tenker på, er sykefravær. Jeg ville ha vært borte fra jobben i minst en måned hvis jeg hadde blitt operert på tradisjonelt vis. I mitt tilfelle kunne jeg være tilbake på jobb innen en uke. Den andre tingen er at i mitt tilfelle snakker vi om ansiktet mitt. Hvis det hadde vært et annet sted på kroppen, hadde jeg ikke tenkt så mye på det, men siden det er ansiktet mitt, er jeg glad for at det var den minst inngripende operasjonen.

Fra første gang jeg snakket med Hudkreftklinikken, har jeg følt meg i trygge hender, og gjennom hele denne vanskelige prosessen har jeg blitt møtt og behandlet av et svært profesjonelt personale, både faglig og menneskelig.

Jeg kan bare anbefale Hudkreftklinikken til andre som befinner seg i en lignende situasjon som jeg har vært.