Føflekkreft, medisinsk kalt malignt melanom, er en kreftform som oppstår fra hudens pigmentdannende celler, såkalte melanocytter. Disse cellene er ansvarlige for produksjonen av melanin, pigmentet som gir hud, hår og øyne farge. Denne krefttypen er spesielt bekymringsfull fordi den har en tendens til å spre seg (metastasere).

Symptomer på føflekkreft

Her er noen vanlige symptomer på føflekkreft, også kjent som malignt melanom:

Endringer i eksisterende føflekker:

  • Forstørrelse eller endring i form.
  • Fargeendring, f.eks. mørkere fargetone eller ujevn fargefordeling.
  • Blødning eller væskeutflod fra føflekken.
  • Ujevne, ujevne eller uskarpe kanter.

Nye hudforandringer:

  • En ny føflekk som vokser raskt.
  • En føflekk med en diameter på mer enn 6 mm.
  • En føflekk som klør, gjør vondt eller føles ubehagelig.

Andre tegn:

  • Rødhet eller hevelse rundt føflekken.
  • Hevet eller fortykket hud rundt føflekken.
  • Forandringer i huden i nærheten av føflekken, for eksempel skorpedannelse, avskalling eller pigmentforandringer.

Hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene, er det viktig å oppsøke lege for å få en nøyaktig diagnose. Tidlig diagnose og behandling av melanom er avgjørende for et godt resultat. Disse symptomene er ikke nødvendigvis tegn på kreft, men du bør likevel ta dem på alvor. De kan være tegn på at du er i ferd med å utvikle kreft.

«ABCDE»-regelen

«ABCDE»-regelen er en smart huskeregel når du sjekker føflekker for faresignaler. Hvis du har ett eller flere føflekker som oppfyller ett eller flere av ABCDE-kriteriene, bør du være oppmerksom.

  • Asymmetri: Føflekken er asymmetrisk.
  • Kant: Uregelmessige eller uskarpe kanter.
  • Farge: Flere farger i samme føflekk eller endring i farge.
  • Diameter: Over 6 mm i diameter.
  • Utvikling: Endringer i størrelse, form eller farge over tid.

Vanlig hudkreft er ikke føflekkreft

Det er viktig å skille melanom (ondartet føflekkreft) fra vanlig hudkreft. Les mer om hudkreft.

Hvordan ser føflekkreft ut?

Vi har samlet bilder med eksempler på hvordan føflekkreft kan se ut.

Å forstå de underliggende årsakene og risikofaktorene for føflekkreft er et viktig skritt i arbeidet med å forebygge og tidlig oppdage sykdommen. Selv om den eksakte årsaken til føflekkreft ikke er helt klarlagt, er det en rekke kjente faktorer som kan øke risikoen.

Sol- og UV-eksponering

Den mest kjente risikofaktoren for føflekkreft er overdreven eksponering for ultrafiolett (UV) stråling fra solen eller solarium. UV-stråler kan skade hudcellene, noe som kan føre til unormal celleutvikling og muligens kreft.

Hudtype og alder

Personer med lys hud, blå øyne og rødt eller blondt hår har høyere risiko for å utvikle føflekkreft. Risikoen øker også med alderen, selv om melanom kan ramme mennesker i alle aldre.

Genetikk og familiær risiko

Hvis det finnes en familiehistorie med hudkreft eller melanom, kan risikoen for å utvikle sykdommen være høyere. Visse genetiske syndromer, som familiært malignt melanom, kan også øke risikoen.

Tidligere hudproblemer

En historie med solbrenthet, spesielt i barne- og ungdomsårene, kan øke risikoen for føflekkreft senere i livet.

Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av en eller flere risikofaktorer ikke nødvendigvis betyr at en person vil utvikle føflekkreft. Men det øker viktigheten av regelmessige hudkontroller og forebyggende tiltak.

Diagnosen melanom starter ofte med en enkel observasjon: Du eller legen din oppdager en forandring i et føflekk eller en ny utvekst på huden. Hele diagnoseprosessen består imidlertid av en rekke trinn som kan variere avhengig av den enkelte pasients symptomer og sykehistorie.

Undersøkelse av huden

Det første trinnet i diagnostiseringen er vanligvis en grundig hudundersøkelse. Legen vil undersøke alle områder av huden, også områder du kanskje ikke har lagt merke til selv, for å identifisere mistenkelige utvekster.

Dermatoskopi

I noen tilfeller kan legen din bruke et dermatoskop, et spesialdesignet mikroskop, for å se nærmere på føflekken. Dette gir en mer detaljert vurdering og kan bidra til å avgjøre om ytterligere testing er nødvendig.

Mikroskopisk undersøkelse

Hvis en føflekk eller hudforandring ser mistenkelig ut, er neste skritt ofte å fjerne den. Det fjernede elementet sendes deretter til et laboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

Ytterligere tester

Hvis biopsien viser at det foreligger kreft, kan det være nødvendig med ytterligere tester for å fastslå sykdomsstadiet. Dette kan omfatte blodprøver, røntgenbilder og ulike typer bildediagnostiske undersøkelser som CT-, MR- eller PET-undersøkelser.

Behandling og oppfølging av føflekkreft utføres kun på offentlige sykehus i Danmark. Så hvis du får diagnosen føflekkreft, vil den påfølgende behandlingen foregå på offentlige sykehus.