Hvad er symptomerne på hudkræft?

Du skal være opmærksom på følgende symptomer: Sår på huden der ikke heler op (især i ansigtet) Røde, skællende forandringer der ikke forsvinder Perlemorslignende knop Almindelig hudkræft også kaldet Basalcellekarcinom kan forekomme over hele kroppen, men langt de fleste er lokaliseret i området omkring hoved- og halsområdet. Ofte vil der være tale om sår, der ikke vil hele eller en knop (tumor), der bløder eller væsker. En erfaren hudlæge vil have let ved at genkende symptomerne på hudkræft, men undertiden kan hudkræft forveksles med en godartet hudsygdom.

Hvordan stilles diagnosen på hudkræft?

Diagnosen stilles på baggrund af en vævsprøve (biopsi, curettage). Der findes flere typer af behandlinger for hudkræft. Heriblandt curretage/afskrabning og cremer (som begge særligt bruges ved lavrisiko tumorer) samt kirurgiske indgreb (som Mohs kirurgi) og røntgen. Mohs kirurgi giver størst mulig sikkerhed for, at tumoren er fjernet i sundt væv, og giver dermed de laveste recidivrater. Efter fem år er tilbagefaldsraten for førstegangstilfælde af hudkræft 1-3% ved behandling med Mohs kirurgi. For tilbagevendende tilfælde er den 5-10%. Mohs kirurgi betragtes som ”golden-standard” til behandling af højrisiko-BCC i hoved-hals-regionen, da denne metode giver det mest sikre og kosmetisk optimale resultat.

Symptomene på hudkreft | Hudkreftklinikken

Symptomer på hudkreft

Vanlig hudkreft, også kjent som basalcellekreft, kan oppstå hvor som helst på kroppen, men de aller fleste er lokalisert i hode- og halsområdet. Ofte dreier det seg om et sår som ikke vil gro, eller en klump (svulst) som blør eller væsker. En erfaren hudlege vil lett gjenkjenne symptomene på hudkreft, men noen ganger kan hudkreft forveksles med en godartet hudsykdom.

Den vanligste formen for hudkreft er såkalt nodulært basalcellekarsinom. Denne typen hudkreft opptrer vanligvis i ansiktet og kjennetegnes av en perlemoraktig, perlemorsaktig utvekst, eventuelt med sårdannelse. En annen type hudkreft som vanligvis forekommer på kroppen, særlig på overarmene, er overfladisk basalcellekarsinom. Det viser seg som røde og skjellende forandringer i huden. Denne formen kan forveksles med eksem eller psoriasis, så det er viktig å få området undersøkt av en hudlege.

En mindre vanlig form for vanlig hudkreft er de såkalte infiltrerende typene. De har et mer aggressivt vekstmønster, og risikoen for tilbakefall er høyere for denne typen. De viser seg som arrvevslignende forandringer der det kan være vanskelig å skille hudkreften fra det omkringliggende vevet.

Vanlig hudkreft er ikke føflekkreft

Det er viktig å skille melanom (ondartet føflekkreft) fra vanlig hudkreft. Les mer om symptomene på føflekkreft.

OM MELANOMA

Hvilke symptomer bør du være oppmerksom på?

Hudsår som ikke gror (spesielt i ansiktet)
Røde, skjellende lesjoner som ikke vil forsvinne
Perlemorlignende knopp

Hvordan ser hudkreft ut?

Vi har samlet bilder med eksempler på hvordan hudkreft kan se ut.

SE BILDER

Den vanligste formen for hudkreft i Danmark

Basalcellekarsinom er den vanligste formen for hudkreft. Forekomsten av denne typen hudkreft øker fortsatt. Bare i løpet av de siste 10 årene har antallet nye tilfeller doblet seg. Ifølge Kræftens Bekæmpelse var det 12 000 nye tilfeller i 2014, likt fordelt på menn og kvinner.

Hudkreft er en langsomt voksende sykdom som alltid kan kureres. Det er vanligst å få hudkreft i ansiktet, på ørene, halsen og øvre del av brystet, men det kan oppstå hvor som helst på kroppen. Sykdommen er vanligst i den eldre befolkningen, men de siste årene har det vært en økning blant yngre mennesker. Livstidsrisikoen for å utvikle hudkreft er 30 %, og 20 % av alle nye tilfeller oppstår hos personer under 50 år.

Risiko for hudkreft

Risikoen for å utvikle denne kreftformen øker med alderen og mengden soleksponering, både ute i solen og i solarium. Dette er grunnen til at hudkreft hovedsakelig utvikler seg i soleksponerte områder. Andre risikofaktorer er personer med lys hud som lett brenner seg i solen. Tidligere strålebehandling eller inntak av metallet arsenikk (middel mot psoriasis) samt langvarig eksponering for kreftfremkallende stoffer som sot og tjære utgjør også en risiko. Endelig tyder mye på at personer med nedsatt immunforsvar eller pasienter som bruker immundempende medisiner, utvikler hudkreft 10-15 år tidligere enn normalt.

Når man først har fått diagnosen hudkreft, er det 40 % risiko for å utvikle hudkreft andre steder på kroppen. Derfor anbefales pasienter med hudkreft årlige kontroller hos hudlege.

Hudkreft er en invasiv svulst som ødelegger vevet lokalt, men som svært sjelden sprer seg (metastaserer). På den annen side er det en ikke ubetydelig risiko for tilbakefall av svulsten etter behandlingen. Halvparten av disse tilbakefallene skjer i løpet av de første tre årene. Risikoen for tilbakefall avhenger av svulststørrelse, svulsttype, svulstlokalisasjon, behandlingsvalg og behandlerens kompetanse.

Hvordan diagnostiseres hudkreft?

Diagnosen stilles på grunnlag av en vevsprøve (biopsi, utskrapning).

Det finnes flere typer behandlinger for hudkreft. Disse omfatter blant annet utskrapning/avskrapning og kremer (begge brukes særlig ved lavrisikosvulster), samt kirurgiske inngrep (for eksempel Mohs-kirurgi) og røntgen. Mohs-kirurgi gir den største sikkerheten for at svulsten er fjernet i friskt vev, og dermed den laveste tilbakefallsraten. Etter fem år er tilbakefallsraten for førstegangs hudkreft 1-3 % ved Mohs-kirurgi. For gjentatte tilfeller er den 5-10 %. Mohs-kirurgi regnes som «gullstandarden» for behandling av høyrisiko BCC i hode- og halsregionen, da det gir det sikreste og mest kosmetisk optimale resultatet.

Fakta og tall

I løpet av de siste 30 årene er antallet hudkrefttilfeller tredoblet for danske kvinner og mer enn fordoblet for danske menn.
Rundt 40 dansker får diagnosen hudkreft hver dag – det er mer enn en skoleklasse. Totalt registreres det mer enn 14 600 nye tilfeller av sykdommen hvert år.
Over 121 000 dansker har blitt behandlet for sykdommen. Sannsynligvis er tallet dobbelt så høyt, ettersom mange tilfeller ikke blir oppdaget.
Hvis du har hatt vanlig hudkreft en gang, er det en risiko for at sykdommen dukker opp igjen på et nytt sted. Derfor går de fleste som har hatt sykdommen til regelmessige kontroller hos hudlege.
Hudkreft er ikke en dødelig sykdom. Fjerning av vanlig hudkreft kan imidlertid etterlate stygge arr. Mange får sykdommen på ørene, nesen og rundt øyet, der arrene kan være plagsomme.