Historien om Søren

Min historie begynner med et lite sår som ikke ville gro, rett ved siden av nesen. Jeg visste ikke at det kunne være hudkreft. Du tenker ikke på det før du faktisk har det.

Men etter en stund gikk jeg til min egen lege og sa: «Hva pokker kan vi gjøre her?». Hun tok en liten prøve og sa: «Det kan jeg ikke hjelpe deg med». Så dro jeg til en hudklinikk i Rødovre, der jeg kommer fra, og der de hadde operert meg før. Han trodde han hadde fjernet all kreften sist, men nå hadde den kommet tilbake. Han sa at han ikke kunne operere meg to ganger, så han ville anbefale meg å oppsøke andre fagfolk. Han skulle på ferie, og det gikk litt over styr, så jeg ble henvist til et sykehus. Jeg dro til sykehuset for å snakke med dem, men jeg fikk en dårlig følelse av situasjonen.

Jeg har vært privat ansatt i en bedrift i mange år, så jeg trodde jeg måtte ha helseforsikring.

Da hudlegen min kom tilbake fra ferie, sa jeg til ham at jeg ikke var fornøyd med sykehuset. «Da bør du prøve hudkreftklinikken og Mohs-kirurgi. Det er det beste», sier han. Jeg var nødt til å stole på det. Deretter snakket jeg med Bolette fra Hudkreftklinikken. Hun skrev at jeg ikke trengte å komme inn i det hele tatt, jeg trengte bare å sende et bilde og biopsisvarene mine. Da jeg fikk time – veldig raskt, noe jeg syntes var flott – var alle klare for meg. Det var akkurat den følelsen jeg hadde håpet på fra starten av. De var der for meg og skapte et trygt rom. Jeg ble veldig overrasket over hvor godt jeg ble mottatt. Det var flott å få alt gjort på én dag. Jeg var litt sjokkert over å ha vært der en hel dag og blitt kuttet, men når jeg ser tilbake, er jeg glad for at alt var over på én dag.

Når jeg ser tilbake, føler jeg at det var riktig behandling for meg. Jeg er veldig glad for at det var Hudkreftklinikken som tok seg av meg. Selve operasjonen er som den er, men personalet og komforten rundt meg var langt over mine forventninger. Bolette og Trisse var rett og slett så snille mot meg. Jeg følte at de var der for meg.

Med Mohs-kirurgi tok det bare en uke, og jeg var tilbake på jobb.